... men Gud ga vekst!

Dessverre fikk jeg aldri møte Halldór. Herren hadde hentet ham hjem mange år før Magna og jeg kom til hjembyen hans, Akureyri på Island, for nøyaktig 40 år siden, men bildet jeg deler er av ham.

Jeg har tatt vare på det fordi jeg tror at vi fikk være med på å høste det han sådde. Halldór var salmaker, soldat i Frelsesarmeen og en bønnens mann.

 
Hver deg, i all slags vær (og all slags vær er det mye av på Island!) tok Halldor turen ut i ‘Torp’ for å be ved bønnesteinen sin.

 
Det var flere både soldater og offiserer som hadde vært der før oss som også kunne se resultat av Halldórs bønneliv. Da vi var der fikk vi be med mange som kom gjennom til nytt liv i Jesus. «Jeg ble frelst sammen med femti andre!» skrev en 15 åring til en slektning som studerte i Norge.

 
Vi står aldri alene. I Guds rike er det alltid «NÅ» og i det nået samles bønner bedt gjennom århundrer.
Det vi høster i vår samtid kan være et resultat av noe som ble sådd for lenge siden. Paulus sier det på sin måte:

"Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst."

1 Korinterbrev 3:5-7

«Bare Gud er noe» - utsagnet må ikke tolkes slik at et menneske er verdiløst eller ikke er noe. Hadde det vært slik, ville Gud aldri sendt Jesus for å frelse oss. Men selv om vi er frelste av nåde, er det fortsatt bare Gud som gir vekst. Halldor visste, jeg vet det. Derfor fortsetter jeg å be:

– for Gud kan!

____________________

Innlegget ble også publisert på Facebook